maren

Det er lenge siden sist jeg skrev noe her. Det er flere grunner til det, den viktigste er nok det faktum at jeg ikke lenger er arbeidsledig. Jeg vasker kontorer, garderober, toaletter +++ på et kraftverk, i tillegg til at jeg har ansvar for kantina. Dette innebærer blant annet kaffekoking, handling, brødskjæring.. Ikke så interessant i grunnen.
Jeg vasker også på tre internat (det var en gang en folkehøyskole her) som leies ut til svensker og tyskere som kommer hit for å jobbe på sykehuset. På den ene fløya bor en dame i 50-årene som er fresh og hører på Westlife.
I dag hadde jeg vasket i mange timer og var sliten. Stein Ivar kom og hentet meg, og mens jeg ventet på ham tok jeg noen bilder for å illustrere hvordan tilstanden som vaskekjerring var akkurat da.

Noe annet nevneverdig som har hendt siden sist er at den fjerde juli var det 16 år siden vi (Pappa, 37 år, Berit 5 år, og jeg, 3 1/2 år) var på YMCA i New Dehli og fikk en telefon fra Norge om at vi hadde fått en bror. Det var stas!
Nå har han blitt stor og staut. Til høsten begynner han på Kvitsund, noe jeg tror blir bra. Lenge leve NLM-skolene!



Må bare vise dere dette bildet. Det er da en av de mange meldingene i min lillebrors meldingsbok. Han hadde en periode en lei tendens til å ikke ville gå på skolen. Mamma orket ikke alltid å overtale ham til å gå, men hun skrev likevel ikke en hvit løgn til læreren om at Hallvard var syk. Neida. Mamma er herlig. Hun legger ikke fingrene mellom, hun sier det rett ut:




Til avslutning vil jeg ønske dere alle en god (h)elg. Hva passer vel bedre da enn å slenge opp et bilde av den aggressive "dame-elgen" som lusket rundt i nabolaget vårt? Dere ser den så vidt, til høyre for lyktestolpen.

Jeg bare ser om det går.

Disse stolene har Mamma kjøpt på Rema. 70 kroner for hver stol. Er det mulig? De bringer visse minner fra den sommeren da Märtha og Ari giftet seg.. Da hadde de rosa og turkis som "bryllupsfarge". Selv om jeg var oppgitt over at mamma hadde gått til innkjøp av disse stolene, må jeg si at de gav meg en litt romantisk følelse.


Fikk låne bilen til kaia i dag, det var riktig så herlig. Her sitter jeg og venter på at båten skal komme. Som dere ser har jeg ny sveis. Det er ikke permanent, men noe nye saker som kalles "løft". Ja.


Jeg venter alltid til båten har begynt å gå før jeg forlater kaia. Jeg vinker til turistene, og i dag hadde jeg med mobilen så jeg fikk tatt bilde av turistene som vinker til meg.




Flere bilder kommer kanskje i løpet av dagen. Hej då.

Smil og latter, - kongens datter.